mandag 26. september 2011

Ja, jeg tenkte det at nå er jeg i mammaperm - igjen. Så etter over et års pause, så er det vel på tide å oppdatere litt! Tror denne bloggen blir litt annerledes enn forrige gang. Livet har nok endret seg en smule. Denne bloggen kommer nok ikke bare til å handle om barn. For livet er på mange (alle) måter sirklet om barna våre, men etter Sebastian kom, har faktisk blikket mitt begynt å vende seg litt utover igjen. Det er en verden der ute, som barna våre skal ut i. For bobla har vært mer tilstedeværende enn jeg har vært klar over. Først nå, når jeg er litt på vei ut, ser jeg at den har vart eviglenge hos meg! Siden juli ifjor, har vi bodd i Lofoten, bor nå i Hedmarken, blitt tobarnsforeldre, og mens jeg suller litt konstant rundt i ammetåke, så er jeg stolt av å ha en ektemann som modnes stadig i yrket sitt. Og det er rart, og sitte hjemme og høre han fortelle om dagene sine, og føle at det er en slags rar fortid nærmest (betyr den der karrieren noe egentlig?), og glede meg vanvittig til å komme ut i jobb igjen samtidig. Det har rett og slett skjedd så sinnsykt mye på to år, at ja - det har blitt for mye. Vi er nok litt rotløse siden vi ikke helt vet hva som skjer med jobb og fremtid. Jeg har nok vært utbrent. Nede for telling. Deprimert. Søvnløs. Kall det hva du vil. Men nå, nå går det opp og frem! Og det er så godt å se - opp og frem!
Vi har to nydelige gutter. De er så vakre! Så sterke! Og så utrolige! Nathaniel er to år. Og klok. Han forstår alt i hele verden. De dype blå øynene er fulle av forståelse. For de utroligste ting.
Men han snakker ikke så mye. Ihvertfall ikke som så mange andre enn oss forstår, og det er nok voldsomt frustrerende. Så det er ikke så veldig langt fra latter til tårer, og sinne. Men heldigvis er det forbipasserende det og. Han gjør alt som store gutter gjør. Ha mestrer påkledning og sover i storseng og spiser og drikker av alt vi spiser og drikker av og vil helst spise og drikke alt det vi spiser. Han har stor dyne i senga og prøver stadig og kutte ut flaske, smokk og bleier - men det er litt vanskelig når lillebror tross alt har alle disse koselige tingene!
For Nathaniel har blitt storebror. Det er stort, og av og til er det litt fælt. Som når mamma må trøste lillebror som hyler, akkurat når Nathaniel er litt lei seg for noe han og.
Men det går over, og snart er det storebror som trøster sammen med mamma! smelt..
Sebastian er verdens vakreste lille skapning. Full av smil. Og latter. Og gode små knubbehender som kan ta tak i tærne og har lært seg og rulle rundt. Hver dag starter med en herlig tirade av vokaler fra sprinkelsenga uauaualalalala. Og et stoooort smil. Og sånn fortsetter stort sett dagen. Selv om den dog starter litt tidlig, og det enda er litt opp om natta, så kjenner vi at denne gangen har det ikkeno å si. Vi bare nyter. Nydligheten.
Han er så umåtelig nysgjerrig og sosial. Vi har mang en gang måttet stoppe bilen på tur, fordi Sebastian hyler. Mor ut med puppen i full stressfart, men neida, Sebastian er ikke sulten. Han ville bare stoppe og prate litt. Så kan vi kjøre videre! :) Tydelig at det var derfor han hadde det så travelt med å komme ut. I forsetet på bilen. Med far som tok imot. Et fotografisk øyeblikk i livet har vi fått med oss der. Den lille kroppen dinglende i fars hånd, første skrik av livet utenfor mors liv. Magisk, og skrekkingytende, samtidig.

Nå fremover blir det fredelig. Høste skal nytes med rosa morgentåke og kakao over stearinlysene. Snart er det tur til Malta, og kvalitetstid sammen, før vinteren grøsser innover Hedmarken. Og så, blir vi tanter og onkler - nok en gang. ROSA! Jippi!! god kveld alle!





lørdag 17. juli 2010

Tilbake til verden!


Hei og hopp alle sammen!

Kan det virkelig ha gått to måneder siden sist jeg skrev her? Tiden flyr så vanvittig!
Det er sommer, ikke så mye sol - men imorgen er det søndag, heldigvis.
De siste månedene har bare passert nesten uten at jeg har merket det føler jeg. Vi har blitt tante og onkel, igjen. Hurra! Han er en vanvittig nydelig liten engel som så klart sover hele natten og bare er snill. :-) Har plutselig treåringer rundt oss i vennekrets og familie og på alle kanter (treåringer som nettopp kom ut føler jeg).
Har fått oss jobb og leilighet og barnehageplass i Lofoten.
Og mor er ute i jobb igjen her i Oslo. Etter et år i mammaperm og tre uker på ferie på toppen. Det er faktisk ganske så befriende og godt å kjenne at det finnes noen andre sider ved meg enn kun å være mor igjen. Hodet har nå, etter tre nattevakter - nesten begynt å føles som tilhørende en sykepleier.
Men slitsomt er det!
Tidsklemma er reell. Støvkornene flyr, middagen består av hurtigmat, og brødskåla er stort sett tom.
Ikke synes vi at vi ser Nathaniel nok - men, dog, den tiden vi ser han - den NYTER vi!
Han er hos dagmamma om dagen nå - og hun er verdens snilleste! heldigvis! Gutten er et stort smil hver morgen når hun kommer, og det er jo en stor lettelse for mor, som har bekymret seg lenge for hvordan i all verden dette skulle gå. Fant et godt sitat her en dag som gikk som følger: "bekymring er som en gyngestol, den gir deg noe å gjøre- men du kommer ingen vei!"
Tror jeg skal skrive den på badespeilet gitt!
Uansett; vår lille pode, han vokser til!
Han bokstavelig talt løper rundt i stua nå, etter kasser og gåstolen sin. Prater og prater. For det meste uforståelig vidunderlig babbel, men han aper etter oss som bare det, og inimellom kommer det en "mamma" eller "pappa" eller "heeeeeiii" eller "neeeeeeeeeeeeiiii". Utrolig gøy!
Idag slapp han til og med taket i sofaen og vaklet et skritt frem - og datt rett på nesa, med et HYL. Stakkars lille pode. Det er et hardt liv!
Ukene fremover går nok mest med til pakking, jobbing og planlegging. Før yes- vi flytter nordover.
Kanskje Nathaniels første setning blir:" ka farsken, kor er torsken!?" hihi
God sommer ya all!!





søndag 9. mai 2010

SOMMER?

Hei og hopp!

Endelig tid for litt bloggoppdatering!

Nå begynner det heldigvis å ligne på mai i byen, og det er varmt og deilig (i hvert fall i sola) stort sett. Det er en deilig tid. Jeg merker at det blir nærmere og nærmere at det "vanlige livet" begynner igjen og jeg må en eller annen dag levere fra meg poden og faktisk gå og være borte fra han i 8 timer... huff og huff. Og jada, det er sikkert veldig sunt!.. hmrph..
Men antakelig går det bra, for Nathaniel vokser seg til å bli en utrolig sosial krabat, meget frempå og uten skrupler på å nappe til seg andres leker og ta et godt klypetak på andres neser. Han ler og babler og utforsker verden til fulle.
Gi gutten en sleiv, eller et grytelokk, eller en tannbørste: full underholdning i en halvtime.
Alt skal snus og vendes på, smakes på og innimellom kommer det morsomme små hvin av forundring. Herlig! I tillegg har han begynt å reise seg opp etter alt han finner å reise seg opp etter. Tiden for å sette han fra seg og gå ut av rommet i tre sekunder - over.

Han får en haug med tenner, noe som igjen har resultert i urolige netter, og dårlig matlyst. Men, det går heldigvis over det og. Det som er morro er at matrepertoaret blir større og større! Alt er godt, dog i små mengder.

Jeg er visst en engstelig mor, har jeg skjønt etterhvert. Jeg vil helst at han skal slippe å slå seg, slippe å gråte, og i det hele tatt slippe å oppleve noe kjipt i det hele tatt. Men jeg må nok se å gjøre noe med det snart. Disse barna skal jo opp i trærne og ut i skogen, som min far ville sagt,


og jeg vil jo ikke oppdra en pingle, må skjønne!

Ellers er det en traaaavel tid for oss.
Vi selger leilighet, skal prøve å få barnehageplass og dagmamma og jobb og diverse før vi flytter nordover i august, og mye styr i det hele tatt. Heldigvis blir det verdt det! Ser utrolig frem til å bo immellom bakkar og berg ut med havet! Jeg og Erik var på bryllupsreise i Lofoten, og kan ikke tenke oss noe mer fantastisk sted i hele verden. Bare det ikke blir alt for mørkt..
Rundt oss popper det ut barn og folk gifter seg i hytt og gevær. Erik fylte 31 denne uka, og synes han var veeeeldig gammel blitt. Jeg ler nå litt av det! Vi har definitivt den beste tiden i livet foran oss! Så heldige er vi! Hurra!



Snarlig oppdateringer videre!

God sommer alle sammen!








torsdag 15. april 2010

VÅR!

Hei og hopp!

Her i Oslo er det vår om dagen. Det er så fantastisk og vidunderlig at det kan vel nesten ikke vare? Folk griller i parken og bråker om kvelden igjen. Det syder av deilig vårliv i byen.
Det er en deilig tid for store og små. Mammapermen har enda 14 uker igjen, Nathaniel sover om natta - og solen skinner. I det hele tatt smiler livet.
Mye har skjedd siden siste oppdatering. Vi har hatt besøk fra Danmark av Rikke,Liva og Christian. Det er alltid så deilig å se dem!! Rikke og jeg traff hverandre på Kreta som 12åringer, etter det har vi vært brevvenner, og besøkt hverandre nå og da, og er enda nære venner. Desverre sees vi ikke så ofte som vi nok alle skulle ønske!
Vi har vært på fjellet med mormor og bestefar og hjemme på Kolsås i påsken. Det var så godt for lille pode å tilbringe masse tid der, og det er så deilig å se hvor glad han er i dem! Litt verre for mor å komme tilbake hjem igjen dog, for ble rent bortskjemt av av ferdig mat, barne og hundepass og masse kos og omsorg, mens min kjære mann var og besteg det han nå sier er hans siste fjell! (Jeg tviler på at det blir det siste, men kanskje det siste på en god tid). Tror han etter hvert forsto at det krever sin mann å være borte fra sin sønn i to uker nå. Men han kom ihvertfall hjem, skjeggete, solbrent, lykkelig og frisk. Det er det viktigste!
Jeg og pode hadde også en veldig koselig uke i Oslo etter påska hvor vi fikk catchet up med flere gode venner. Blant annet hadde vi en finfin dag i Drammen med Kjersti og Tobias, en koselig kaffevisitt hos Birgit, Morten og Sanna og en fantasisk dag i hagen hos Lene og gjengen.
(Jeg glemte kamera hos alle sammen - urk!!)
Nå er det så deilig for de små at de til og med kan krabbe (og noen etterhvert gå.. rart) rundt i gresset, spise på alt de finner - og bekymre mor med å øve på heimlich en to tre ganger pr dag..
Nathaniel har fått dilla på å spise ting. Han vil særlig ha ting han ikke skal ha ( kaffe, peanøtter, småstein osv), og han har etterhvert begynt å utvikle sin mors temperament - det vil si at får han ikke det han vil så SKRIKER han! Ser at det kan komme noen utfordringer der etterhvert.
Han vil reise seg opp etter alle møbler, prater som en foss. Drikker av kopp, og spiser det han får servert! Stor gutt.
Vi har hatt en stri tørn med å nattavvenne han rett og slett på nytt igjen etter ting skled litt ut i påska, men nå sover han fra 19 - 7! Fantastisk! Vi har bestemt oss for å bare nyte det mens det varer og ikke regne med at det varer for alltid denne gangen!
Dessuten er det mange ting som etterhvert er viktigere enn søvn merker vi - for eksempel bare det at gutten vår er frisk, velutviklet og glad! Tenk for et privilegie!
Nå er det så mange spennende ting i gjære fremover at vi vet heller ikke hvor vi skal snu oss. Vi skal bli tanter og onkler igjen om kort tid, vi skal flytte nordover, og resten av familien skal flytte sørover (ironisk) og snart skal nesa vendes ut i verden igjen for min del som føler jeg har levd i en liten mammaboble i noen måneder. Spennende og fint, tror jeg dog det blir!
Jeg skjønner at man snakker om at det er 9 måneders svangerskap i magen og 9 måneder utenfor magen - fordi man er så tett knyttet til barnet sitt.
Nå ser det ut til at både Nathaniel og jeg er klar for å løsrive oss litt. Venner, pappa, besteforeldre og tanter og onkler blir viktigere og viktigere personer i podens liv, og det er bare kos! Så kan mor ta på seg høyhælte sko for (nesten) første gang på to år, glede seg over livet, og den fantastiske gutten vår, og kose seg med en gjeng gode venniner igjen. Herlig!
Idag skal vi avgårde å treffe barseljentene og guttene. Det gleder vi oss max til!!
Ha en deilig helg alle sammen!

mandag 5. april 2010

PÅSKE

Bare innom for å si at påsken har vært fantastisk og lover snarlig oppdatering - vært kjempedårlig på det! Venter bare på at husbonden skal komme hjem fra Russland med kameraet!
God vår videre alle sammen!

mandag 15. mars 2010

MORGENSTUND HAR GULL I MUNN


Jah! Inatt sovnet jeg klokka ett (etter en utrolig søt romantisk søndagsfilm, "Music and Lyrics" - herlig. Det som var mindre herlig var at poden våkna klokka fire.. Urk. Uvisst hvorfor, men han er jo avvent fra nattmat så jeg lot vær å gi og han holdt det gående til seks. Ironisk nok sovnet han da til slutt, men jeg ga det opp. (Han sover nok bare en 20 min uansett). Så nå sitter jeg her, dødstrøtt. Men - jeg har bestemt meg. Sola gryr, jeg har tent alle stearinlys i leiligheten. Sterk kaffe på kanna. "God Morgen Norge" i bakgrunnen. Tid til å nyte frokost alene. Egentlig, så har rett og slett morgenstund gull i munn. Denne dagen skal bli BRA!
Snart tid for ekstrafrokost med Line og Oscar og. Det skal bli veldig veldig koselig! :-D
Ha en strålende dag alle sammen!



søndag 14. mars 2010

HOJ HVOR DET GÅR!!

"God could not be everywhere and therefore he made mothers."

Denne uka har flydd! Hver dag har jeg tenkt jeg skal blogge, men han jeg kommet så langt? Neida. Hadde noen fortalt meg at dette "friåret" som jeg kalte det skulle bli så aktivt - nei da hadde jeg ledd godt! Det er utrolig at det har gått 9 måneder siden jeg trabulerte høygravid og fornøyd ut fra jobben. Lite visste jeg da at joda, det går an å bli mer sliten enn det man blir etter fjørtende nattevakt med sure pasienter, surere pårørende, lange ventelister og følelsen av å være en meget utilstrekkelig florence. (Selv om ja - dæven det er tøft!) Jeg sa faktisk (og jeg husker det godt) - "spiller jo ingen rolle om man ikke sover så mye i mammaperm - jeg skal jo bare sulle hjemme resten av dagen uansett" .. DUH!! Sulle, liksom. ALL respekt til hjemmeværende mødre sier bare jeg!! Heia!! Men det at det er slitsomt betyr ikke at jeg savner jobb, neinei. Det skulle man jo tro - ettersom jobben har vært selve livet frem til nå. Karriere over alt. Streve, streve. Nei, nå begynner jeg jo rett og slett å grue meg til å sende poden i barnehage og liksom skulle sette en veneflon igjen, eller ta et EKG - åssen suttan gjør man nå det liksom? Stakkars pasienter sier bare jeg! haha! Og hvordan i det hele tatt klarer man jobb OG barn? hæ? hjelp!

Og nå, når Nathaniel endelig har begynt å sove hele natta, smiler og pludrer hele dagen - og ikke minst jeg endelig har begynt å nyte det hele til fulle - så er mammapermen snart over! HUFF!
Det er nå jeg tenker at alle støvkornene på hjernen som ser ut til å formere seg der inne jo lenger jeg er hjemme bare får se å blåse vekk, at det er på tide å begrense lunsjavtalene noe kanskje, la oppvasken gro og middag være middag, la Nathaniel sove når han vil og spise når han vil (nesten), glemme at jeg er trøtt - og i det hele tatt bry meg litt mindre og kose meg litt mer. Men jo, tross alt. Jeg har noen måneder igjen. Da skal jeg bare NYTE! Nyte tiden hjemme med det herlige lille vesenet som vokser til å bli en liten gutt. Som smiler imot meg hver morgen med sitt nydelige to - tenners smil, med lukkede øyne og hele fjeset oppløst. Sukk, fins ikke vakrere på jord! Som ler og ler og ler , av teite herlige ting som å få plassert en plastkopp på hodet :-D Som slenger armene rundt meg og sier goooooo og klemmer til. Vidunderlig!

Det jeg vil frem til med alt dette er det at jeg har innsett noe iløpet av disse månedene. Det slitsomme med å bli mamma (og jeg snakker nok for pappa og) - er ikke alle våkenettene, eller bæsjebleiene eller stresset med å drasse rundt på hundre ting hver gang man bare skal i butikken.

Nei, det er den overveldende følelsen av kjærlighet. En sånn kjærlighet som man skjønner at kommer til å forfølge en resten av livet. En sånn kjærlighet som kommer til å gi oss grå hår fordi vi bare vil at gutten vår alltid skal være lykkelig og alltid ha det bra. Enn sånn kjærlighet som gjør at vi skjønner, endelig, hvordan våre egne foreldre må ha hatt det med alle våre umuligheter. Det som er så utrolig bra med den kjærligheten det er, at den er ikke bare slitsom, den er umåtelig umåtelig fantastisk - den er rett og slett det beste som har hendt oss..! Tenk det!

Etter denne lille tankeanekdoten ble liksom fortellingen om uka litt blass, så jeg sender bare med noen snapshots, fra en deilig deilig uke i våren! hurra - den er på vei!!